På toppen av kransekaken

Guds ord har virkelig forvandlende kraft i seg! Fantastisk å se hvordan enkeltpersoner og familier får håp og tro, midt i svært utfordrende omstendigheter.

REISEBREV FRA LINDA ASKELAND
Fem uker rundt årsskiftet var jeg sammen med to venner på loffen i Asia. Vi hadde gleden av å besøke Thailand, Kambodsja, Vietnam og Filippinene. Det ble mange sterke inntrykk. Fantastisk, spektakulær natur, sprø trafikk, kritthvite stren­der, nydelige mennesker, god mat, både grusom og spennede historie (spesielt Kambodsja og Vietnam) – og ikke minst – hjerteskjærende nød. Og mennesker som hadde fått håp og nytt liv i møte med Bibelens Jesus.

Kambodsja
Den 27.desember gikk turen til Kambodsja. Det var en spesiell følelse å gå om bord i flyet og reise ut i det blå, uten å vite hva som ville møte oss der. Eneste planene vi hadde var at vi ville besøke Siem Riep og verdens største tempelområde, Ankor Vat som består av en samling templer.

Templene lå gjengrodd siden 1400-tallet inntil franskmennene begynte å grave ruinene fram fra jungelen og restaurere dem fra 1907 til 1970. Jeg gikk meg egentlig vill på dette enorme området en liten stund, før sjåføren vår fant oss igjen. Vi hadde egen tuktuk med sjåfør og kjølebag til vannflasker. Avstanden i områ­det var alt for stor til at vi kunne komme oss rundt til fots. Her har en gang i tiden vært store rikdommer og mange tusen mennesker i sving. Verdt et besøk! Det har vært både hindu- og buddhisttempler her. 

Søndagsmøte
Vi hadde lyst til å finne et sted å feire gudstjeneste, så vi søkte på nettet og fant en liten kirke. Den viste seg å bestå av bare nye troende, alle med buddhistbakgrunn. Denne dagen var det en ung dame som ble døpt i et basseng bak kirken, mens hele menigheten sang:

I have decided to follow Jesus,
no turning back, no turning back!

Pastoren var under 30 år. Hans foreldre reiste til USA under Pol Pot perioden, så han er oppvokst der. Ble frelst, gikk umiddelbart på bibelskole, og reiste tilbake til Kambodsja for å starte me­nighet – etter å ha vært kristen i to år! Han som stod for prekinga var tidligere buddhistmunk. Han hadde hatt mange spørsmål og brukte mye tid på å søke etter åndelige sannheter, men fikk aldri tilfredsstillende svar, før noen anbefalte ham å lese i en bibel. Han skaffet seg en, og etter å ha lest i den i fire måned­er, tok han imot Jesus. Nå er han en del av arbeidet i denne lille menigheten i Ziem Riep. Et annet ungt ektepar er le­dere for barnehjemmet som menigheten har startet, og bor der med sin familie. Det er nemlig slik i Kambodsja, som mange andre steder i Asia, at menighe­tene driver barnehjem. Det er en del av den troendes tjeneste å ta seg av forel­dreløse, og de er det mange av. Det er fantastisk å se hva Guds ord skaper, og hvor mange dører som kan åpne seg ved at et menneske får tak i Guds ord.

Hva er mitt ansvar?
Det var en innholdsrik og berikende reise. Men et spørsmål og en bønn som til stadighet banker på nå i etterkant, er: Gud, hva er mitt ansvar? Hva er mitt ansvar i forhold til små barn som blir solgt og misbrukt? Hva er mitt ansvar i forhold til unge kvinner som har mistet all livsgnist før de fyller 22? Hva er mitt ansvar i forhold til mannen som sitter på en kjerre uten ben, fordi de er sprengt bort av en mine? Hva er mitt ansvar i forhold til fedre som ikke greier å brødfø familien sin? Hva er mitt ansvar i forhold til en verden som ikke kjenner Jesus?

Det er helt klart at jeg lever på toppen av kransekaken, om det går an å si det slik. Hva gjør jeg med det? Jeg har enda ikke funnet svaret, det jobber stadig i meg. Men vi må uansett ikke bli over­veldet og handlingslammet av store be­hov. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Betydningen av at Guds ord får nå enkeltmennesker, familier og sta­dig nye folkegrupper er stor. Det betyr håp og framtid kontra håpløshet og fort­vilelse. Derfor er det fantastisk å få være med i arbeidet til Litteraturmisjonen, som har det som sitt hovedmål: at flest mulig skal få tilgang til Guds Ord på sitt eget språk.