Gjensyn med Sri Lanka, 21 år senere

Magnhild forteller fra møte med Sri Lanka og trykkeriet 21 år etter at vi forlot øya …

– Fremdeles spør buddhistene på Galle Face etter litteratur, forteller Magnhild. Ekteparet Thorstensen var med i oppstarten på NLL. Nå har de vært tilbake for å delta på 30-årsjubiléet for trykkeriet. Her er Magnhilds rapport:

Magnhild og Gunnar Thorstensen

Magnhild og Gunnar Thorstensen tjente trofast ved trykkeriet helt fra oppstarten

Det mest gledelige ved å komme tilbake til Sri Lanka, var å oppleve at NLL trykkeriet – som for 30 år siden ble til av Guds endeløse mirakler, fremdeles var i fullt arbeid, i en utvidet moderne form. For å trykke Guds ord til en verden i nød. Massevis av paller med bibler på forskjellige språk ble klargjort av ivrige hender og maskiner  Det var gripende.

Spente ankom vi Negombo, stedet der vi bodde de to første årene blant fattige i palmehytter.

Prema med de fire barna bodde nå i et halvferdig murhus, men fattigdommen var den samme. Gleden var enorm da hun og storfamilien så den filmen vi hadde laget av dem og våre barn sammen for 30 år siden. Det ble stor fest. «Very like, very like», sa hun.

Vi taklet nok varmen bedre den gang vi sa ja til kallet og dro til Sri Lanka, enn vi gjør i dag. Men de gode rapportene som kom til oss denne måneden oppmuntret slik at vi «glemte» varmen:

200 buddhistmunker kom til tro
Priantha i Pragna, sendte oss en melding: For salget av deres første kassett, Pris Herren, ble det trykt 200.000 Johannesevangelier som ble delt ut på GamUdawa-utstillingen sør på øyen. I Hambantota og Moneragala kan dere se mange kirker som er oppstått som følge av dette. Først kom 200 buddhistmunker til tro på Jesus! Pris Herren!

Gjensyn med Lalith Mendis var gledelig. Vi ble tatt med til leiren hvor han og pastorene hans ba til Gud. Det er 25 år siden vi var der og underviste om Den Hellige Ånd. Nå var det «liv» i leiren.

Sporos 2014-2 GOM in House Churches

I løpet av oppholdet på Sri Lanka fikk jeg tale i Dilhari’s menighet og være med på bønnemøte der. Hun gav uttrykk for stor takknemlighet for de to årene jeg hadde undervist Guds ord. Flott å se at troen nå er klippefast.

Det var spesielt å komme til Colombo hvor vi bodde i syv år. Utviklingen var enorm, trafikken var enda verre enn før – kort sagt, stressende. Jeg var spesielt interessert i å besøke de fire plassene jeg hadde min tjeneste:

– Galle Face, her gikk jeg igjen og delte ut traktater. Fremdeles spurte buddhistene etter mer litteratur.

– YMCA-kapellet, folk kom fortsatt hit for å bli bedt for.

– Benieta, som jeg hadde disippelgjort i syv år, står i fritiden i en sterk tjeneste i fengslene, gir mat til fattige barn, trener menighetsledere, som igjen trener nye. Hun sa at min tjeneste bar stor frukt.

– I Victoriaparken, der jeg tidligere har bedt med mange til frelse, traff vi en av vaktene som var buddhist. I løpet av samtalen fortalte han at han hadde vært vakt for et norsk, kristent firma for noen år siden. Der fikk han høre litt om Jesus. Vi ble glad for å vite at det var NLL! Jeg forklarte mer og fikk be med ham til frelse i parken. Enda en himmelsk avtale.

– Vi besøkte vår gamle kirke, Calvary Church, som var blitt mye større, og vi ble invitert ut for å spise sammen med pastorparet. De ble for noen år siden svigerforeldrene til vår sønn, Stig.

I kirka kommer en menighetstjener til meg, som lignet veldig på min bønnepartner, Mano. Hun sier, «Jeg er Mano’s datter. Da jeg levde i mørket ba du for meg. Jeg er frukten av dine bønner!»

Selv om evigheten vi vise fruktene, er det jo oppmuntrende å høre og se at Gud har virket. Jeg har kun vært en såmann som fikk tiltalen: «Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode» (Salme 104,27-28).