Bibeloversettelese til mange mange språk. Den utrolige historien om Aswegen familien

I 1995 reiste Familien van Aswegen ut i det ukjente, overgitt til kallet om å gi Guds ord til dem som ikke har. I juli 2016 ble hele Bibelen på Maale-språket ferdig. Både kirkeledere, myndigheter og medier var tilstede da Bibelen ble lansert. Maale-folket var nå den første av mange folkegrupper i regionen som kunne lese Guds ord på sitt eget morsmål.

En vanlig søndagsmorgen i 1995, for de fleste, men ikke for familien van Aswegen fra Johannesburg. Janet og Kobus med sine to sønner, en på 4 år og 18 måneder, hadde akkurat ankommet Addis Abeba.

Et livslangt prosjekt
Dette var ikke en vanlig ferietur, men et livslangt prosjekt – som innebar å leve i et ukjent land, langt borte fra familie og venner. Det tok en stund før Janet greide å ta innover seg den realiteten at hun hadde tatt med sine små barn til et land med så mye nød. De reiste hjemmefra med minimalt med støtte, og bare noen hundre dollar som skulle ta dem gjennom den første tiden. Og med et kall fra Gud.

Flyet landet i Addis Abeba, de kjente ingen der og visste ikke hvor de skulle sove denne første natten. De visste bare at de var på rett vei.

Bønnesvar etter 17 år
Kobus hadde vært på rekognoseringstur året før og oppdaget at der var store behov. I Etiopia med sine mer enn 88 ulike språk var det mange som ikke engang hadde skriftspråk. Etter å ha bedt over det, kjente Kobus seg ledet til en spesifikk folkegruppe. Maale-folket. Etter et møte med kirkeledere i området var han overbevist. De hadde bedt i 17 år om at Gud skulle sende noen som kunne komme og oversette Guds ord for dem. Gud hadde tidligere talt til ham: «Uten tro er det umulig å behage Gud» Heb 11:6. Han visste at tro var nødvendig for å bryte opp med hele sin familie og flytte til et krigsherjet land. Time Magazine kåret på den tiden Etiopia til det fattigste landet i verden.

MAF (Mission Aviation Fellowship) fløy til Maaleland med hele den lille familien og deres flyttelass. Fordi denne folkegruppen ble klassifisert som unådde, fikk de fly gratis. De ble satt av i Jinka, som var eneste stedet i regionen med landingsstripe – av gress.

 

Familien Aswegen

Familien Aswegen dro til Etiopia i 1995, sammen med deres to sønner

Enkelt, fokusert og effektivt
Så var tiden kommet til å bygge seg et hjem i Maale. Fra grunnen av. De bygget et enkelt hus på en tomt myndighetene gav dem i landsbyen Koibe. Murstein lagde de av leire fra elven, huset ble reist på tre måneder. Det var enkelt, med sementgulv, uten innlagt vann og strøm. Men det var hjemme. De slaktet kyllinger eller geiter utenfor når de hadde behov for kjøtt. Guttene hjalp til med husarbeidet før hjemmeundervisningen på morgenen og før middagen. De vasket klærne ved å legge dem i bløt og trakke på dem. Livet var enkelt, men fokusert og effektivt.

 

Åtte timer til nærmeste hovedvei
De befant seg utenfor allfarvei, to intense dagsreiser fra byen med bil. De skilte seg ut fra de innfødte, de fleste hadde aldri sett en hvit mann før, så det var konstant mennesker med ansiktet klemt mot vinduene deres og kikket inn på dem.

De var uten bil, og dersom noe skulle hende med dem måtte de gå i åtte timer for å komme til nærmeste hovedvei, der de kunne haike seg til Jinka Town. Janet lærte derfor fort å ta vare på familiens medisinske behov.

Gudfryktig karakter
Hun underviste guttene hjemme. Det var et høydepunkt å forberede timene, og lære guttene om livet, hjelpe dem å utvikle interesse for verden omkring og hensikten Gud hadde med deres liv. De ble dyktige i å sette sammen og presentere stoff på en utmerket måte. Å lære sine sønner gode kommunikasjonsferdigheter, kjærlighet til å lære og å utvikle en gudfryktig karakter, i rammen av en god og trygg atmosfære, det var Janets hovedmålsetting.

Utfordringene var mange, men midt i det hele kjente famlien Guds ledelse og nærvær. Det var så reelt at de omtrent kunne strekke armene ut og kjenne på det. Læringskurven var bratt når det gjaldt å lære å stole på Gud.

Arbeidsfordeling
Mens Kobus jobbet med et team på Markusevangeliet, jobbet Janet med å utvikle materiell for å lære Maale-folket å lese og skrive på deres eget språk. De brukte det amhariske alfabetet, som er statsspråket i Etiopia, og tilpasset det til lydbildet til Maale-språket. Så ble språklærere opptrent og mange lese og skrivesentre startet i Maaleland.

sporos-2017-2-oversettelse-av-markusevangeliet

Kobus arbeider med Maale-språket til Markusoversettelsen

Et lese- og skrive-senter bestod vanligvis av en åpen hytte med gresstak, i bushen. Barn og voksne lærte å lese på sitt eget morsmål for første gang. Første boken oversatt til dette språket var Markusevangeliet. Så snart det var publisert, begynte kirkene og de troende å bruke det. De hadde ventet så lenge for å få Guds ord på sitt eget morsmål, dette var den mest verdifulle skatten de kunne tenke seg.

Oversettelsesarbeidet ekspanderer
Etter et par års tid i Maale begynte Herren å tale til Kobus og Janet om andre stammer og språk i Etiopia. De startet et treningsprogram der menigheter fra stammer med ulike språk, sendte representanter som ble trent opp til å være med på å oversette Guds ord til sitt eget morsmål. Dette krevde at de måtte dra til Addis Abeba et par måneder i året.

sporos-2017-2-kobus-and-maale-people

Flere ander oversettelsesprosjekt ble satt i gang. Teamet fra Maale ble også med på kursene, slik at de kunne fortsette oversettelsesarbeidet uten at Kobus var tilstede. Samarbeidet med de lokale kirkene sikret de beste kandidatene til oversettelsesarbeidet, og at folket selv hadde eierskap til prosjektene. Etter å ha sjekket oversettelsene i teamet, og testet det ut på Maale-folket, ville konsulenter sjekke det opp mot originalspråket. Så fort en del var klar, som Markus, Lukas eller 1. Mosebok, ble de sendt til trykking, for å få Guds ord ut til folket så fort som mulig. Korrekturfeil og gal terminologi ble så luket ut, slik at når hele NT eller Bibelen ble publisert, så var den grundig gjennomarbeidet.

 

Evangeliet på 12 språk i Etiopia!
Etterhvert ledet Herren dem til å flytte til en by mellom Addis Abeba og Maaleland. De trengte å bo mer sentralt for å kunne være effektive og følge opp alle prosjektene de etter hvert hadde satt i gang.

NT på Maale ble publisert i 2008, sammen med Guji-NT. I 2012 kom tre andre NT. Og de fleste av de andre 12 prosjektene som de startet der har nå ferdige NT på sitt språk.

I juli 2016 ble Bibelen på Maale ferdig. 15 000 bibler på Maale ble fraktet ut i to lastebiler. Det ble århundrets fest i Maaleland, og historie ble skrevet.

Nye Guds utfordringer i India..
Da den yngste av nå fire sønner var 18 måneder gammel og de andre var 6, 13 og 17 år, reiste de til Sørøst-Asia. Det skulle bli deres nye eventyr, og planen var å reprodusere oversettelsesarbeidet de hadde gjort i Etiopia. Pionere dette inn i en ny region. Igjen begynte det med å bygge relasjoner med lokale og nasjonale organisasjoner, utruste, trene og etablere team på en rekke språk i hele regionen.

..og videre til Sri Lanka
Historien er ikke over, den pågår til dags dato. De har berøring med over 70 ulike oversettelser i Etiopia og Sørøst-Asia. For tiden er Kobus stasjonert på Sri Lanka, de har kontor på trykkeriet, og samarbeider nå tett med New Life Litterature og Litteraturmisjonen.