Populære nytestamenter

Asias-Millioner-des 2017Evangelisk Orientmisjon sin styreleder, Arild Nordlie (68), kom nylig hjem fra en lang reise til India og Kina. I India var han med å dele ut nytestamenter til Sakachep-folket. – Det var første gang de fikk lese Guds Ord på sitt eget språk. Det gjorde et sterkt inntrykk, forteller Arild.

av Christine Kristoffersen, Evangelisk Orient Misjon

Vi fikk et oppdrag i sin tid av Jesus: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Da tenker jeg særlig på slutten av Markusevangeliet. Det oppdraget er ikke

AM-Sakachep8

Arild Olsen sammen med den sentrale staben som har oversatt Det nye testamentet til Sakachep

fullført. Det gir oss en unik mulighet til å være med å bidra. I tillegg har verden blitt mye mindre enn den var, sier Arild Nordlie, styreleder i Evangelisk Orientmisjon.
Da Orientmisjonen ble grunnlagt i 1889 tok det flere måneder å reise til Kina. Nå er turen unnagjort på noen timer.
– Fordelen ved å være en såpass liten misjonsorganisasjon som EOM er, er at vi er i stand til å gjøre mye for de midlene vi får inn. Vi er små, men effektive, sier Arild.

I år har Orientmisjonen hatt et spesielt prosjekt: Sammen med Litteraturmisjonen og en anonym giver har de samlet inn to millioner kroner. Pengene går til trykking og distribusjon av Det nye testamentet på 19 minoritetsspråk – språk som får Guds Ord på trykk for aller første gang.

Fra Norge til jungelen
Et av de 19 språkene er Sakachep, språket til et minoritetsfolk helt nordøst i India. Det lille folket teller rundt 35.000 mennesker, og de fleste er hinduer. Men selv om de aldri har hatt Det nye testamentet på sitt språk før, fins det kristne blant dem likevel – folk som har ventet lenge på at denne dagen skulle komme.

Den 27. oktober i høst inviterte Sakachep kristne forening til en kongress og stor feiring av at de skulle få Det nye testamentet på sitt eget språk for første gang. Sammen med Gunnar Andås fra Litteraturmisjonen og fotograf Trond Solberg ble Arild invitert helt fra Norge for å delta i feiringen. Men selv om verden er blitt mindre enn den var i 1889, var det likevel et godt stykke å reise fra Norge til Sakachep.
– Fra New Delhi tok vi innenriksfly til Guwahati som ligger ved Bramaputra i NordØst India. Der ble vi hentet av en sjåfør fra organisasjonen som har oversatt biblene. Han kjørte oss til Shillong. Der traff vi staben i Word for The World som har jobbet med oversettelsen av Det nye testamentet.
Fra byen Shillong kjørte vi åtte-ni timer for å komme til Tuizonte, midt i jungelen, i provinsen Meghalaya. Det er her Sakashepfolket bor, forteller Arild.
– På vei dit fikk jeg se mitt livs største slange. Den var stor og grønn og i ferd med å krysse veien da vi kom kjørende. Det var spesielt, sier Arild og smiler.
I fire døgn bodde han i en bambushytte som han delte med fem andre menn. De som ikke bodde i hytter hadde med seg telt.

– Møteteltet hadde plass til 1.500 mennesker, og det var fullt hver dag.
Kjøkkenet var bare et åpent skur, men de serverte tre varme måltider om dagen. Det er faktisk første gang jeg har vært i India uten å ha blitt syk!

Lærer å lese
Høydepunktet på kongressen var naturlig nok utdelingen av nytestamenter til alle som var til stede.

– Det var “et ordentlig trøkk”. Folk strømmet frem til de åpne eskene. Jeg husker spesielt ei eldre Sakachep-dame. Hun holdt nytestamentet gledesstrålende i hendene foran seg, og var tilsynelatende ikke klar over at hun holdt boka opp ned mens hun bladde i den.

– Men hvorfor er det så viktig å oversette og dele ut nytestamenter til folk som ikke kan lese?
– De unge fra Sakachep lærer å lese på hindi. Frem til nå har det ikke fantes noen tekster på sakachepspråket. Ved å oversette nytestamentet får de mulighet til å lese en tekst på sitt eget språk for første gang. På den måten når vi mange unge. Det var jo sånn i Norge i gamle dager også. Da var det mange som ikke hadde andre tekster å lese enn Bibelen og Salmeboka. Jeg har også inntrykk av at det handler om verdighet for ei minoritetsgruppe. Det var sterkt å se på ansiktene deres hvor viktig det var å få ei bok på sitt eget språk, forteller Arild.

Han er imponert over oversetterne som har jobbet med dette prosjektet i seks år. Ettersom det ikke fantes et skriftspråk på Sakahchep fra før, måtte både grammatikk og ordlister bygges opp fra grunnen av, basert på muntlig tale.

AM-Sakachep4

Kobus van Aswegen avdekker minnesmerket når Sakachep folket får sin eget Nytestamente

– Det er en familie fra Sør-Afrika som har tatt initiativet til oversettelsen. Mor Janet og far Kobus van Aswegen har drevet med bibeloversettelse hele sitt voksne liv. Nå bor de på Sri Lanka mens sønnen Jonathan er leder for kontoret i India. Litteraturmisjonen har som kjent trykkeriet sitt på Sri Lanka, og det er gjennom dem EOM har kommet inn i dette arbeidet.

Mens Arild var der intervjuet han familien i en film som Litteraturmisjonen lager.

– Det var et sterkt øyeblikk for meg da jeg satt og snakket med dem. Hele atmosfæren rundt oss var så spesiell. Midt inne i jungelen i India skulle en folkegruppe få Det nye testamentet på sitt språk for aller første gang…

AM-Sakachep3

Arild intervjuer familien van Aswegen. Ytterst sitter Kobus og kona Janet, og i midten deres sønn Johathan og hans kone Stephani.

Med seg hadde oversetterne 2.000 eksemplarer av Det nye testamentet som de delte ut på kongressen. Resten av opplaget, 13.000, skal deles ut etter hvert.

AM-Sakachep2

Det var stor pågang for å sikre seg et eksemplar av Det nye testamentet i Sakachep

Hvordan var det å bo i ei bambushytte?
– Det var et eventyr! Veldig, veldig spesielt. Du vet, det var et fremmed miljø for en gutt fra Indre Østfold. Og så var det måten vi ble tatt i mot på da vi kom for å dele ut nytestamentene: 1500 mennesker var til stede for å feire begivenheten, en minnestein for oversettelsen ble avduket… Det var tydelig at denne oversettelsen var viktig og hadde stor betydning for veldig mange, sier Arild.

– Jeg er glad jeg fikk være med!